Et liv i endring

Her sitter jeg , dager før jeg skal reise til Afrika alene. Jeg har nå ikke lyst. Ikke litt lyst en gang. frustrasjonen bygger seg opp inne i meg og jeg vet ikke helt hvor jeg vil med meg selv. Hva vil jeg med livet? Eller rettere sagt, Hva vil Gud med meg? Gud har en plan, vet hva jeg kommer til å gjøre, hvor jeg kommer til å være, med hvem jeg til slutt finner som den rette.

Men om jeg bare kunne fått litt av hans visdom eller stått i dørsprekken når Gud visjonerer for verden. Og sett hva verden bringer.

Jeg har blitt noen erfaringer rikere nå på noen timer. Jeg vet hvordan det må ha føltes å være den hopperen som faktisk hoppet etter Wirkola i kollen en vinternatt for mange mange år siden. Jeg føler meg så liten. Jeg har ikke kontroll på hva som skjer rundt neste sving.

Så selv om jeg vet at alt etter Guds plan vil ordne seg, så er det som om jeg holder fast til usikkerheten. 

Og ofte er det nok usikkerheten som holder tilbake hva jeg tenker å si også. Redd for å feile, redd for å miste vennskap, rett for å ikke strekke til, ikke være god nok. Selv om jeg VET at jeg er elsket av Gud. 

Hva har jeg egentlig å tape, når jeg allerede har fått del i det beste i livet! Søk derfor utfordringene og tør å bruke både hodet og hjertet!!

Salme 51

12 Skap et rent hjerte i meg, Gud,
        gi meg en ny og stø ånd!
    13 Kast meg ikke bort fra ditt åsyn,
        ta ikke fra meg din Hellige Ånd!
    14 La meg atter fryde meg over din frelse,
        hold meg oppe med en villig ånd!