27 september, 2009

Hvor er du på vei?


Har noen spurt deg et slikt spørsmål. Ofte er slike spørsmål knyttet opp mot hverdagen og dagliglivets æren. Du er alltid på vei. Kanskje ikke et bevisst veivalg, men det faktum at man er på vei, kommer man ikke unna.
Så når venner eller andre spør. Hvor er du på vei? Så byr det seg en anledning til å snakke om en vei større en hva de regner med. For de lurer på om du skal på kafe eller kino. Mens du kan si at jeg er på vei til himmelen!


Dette høres kanskje virkelighetsfjernt ut. Men gi tanken mulighet til å tygges. Hvor er jeg på vei?
Kanskje du føler deg helt alene. Eller at du sliter med skole eller jobb. Hvor er jeg på vei? Hva vil jeg med mitt liv?
For et år siden måtte jeg gjøre opp status . Hva vil jeg med livet mitt? Det var ikke en livs forvandlende omstrukturering av livet. Men et bevisst valg om at i alt jeg gjør skal jeg ta Jesus med på råd. For jeg valgt å tro at den vei jeg går, der har jeg Jesus som følgesvenn.
Hva er konsekvensen av dette? Jeg har fått trygghet til å kunne stå oppreist blant venner og formidle for meg hva som er det beste med livet. For den veien jeg er på, der er det plass til fler. Den kommer aldri til å bli full. For denne vei går til himmelen!
Det er fint å kunne ta Gud med i samtale om viktige ting i livet. Men ut av dette har jeg også fått tanker om hvor viktig det er at mennesker får høre om Jesus. Ikke nødvendigvis slik at de får et sanspent forhold til kristendom, for da er poenget borte. Vi må kommunisere slik at andre forstår oss. Du må møte mennesket på den møteplassen som de er i livet! Vi må ut!
Et gammelt uttrykk er slik: «Det er fortsatt land og innta» T.B.Barrat Jeg tror at mange kan mistolke landet. Landet er der du er!


Jeg tror at alle må være bevisst på de relasjoner som vi har med venner og med Gud. La troen være synlig, men ikke pågående. La troen lyse gjennom deg. Forsøk å være en Jesu etterfølger.
Det er ikke alltid like lett, og det kommer dager hvor ikke alt går på skinner. Ja, noen ganger føles det kanskje mer som at du løper etter trikken, enn at du sitter på det.
Kommuniser din tro, sånn du vil at andre skal forstå den! Det er essensen, det er hva man kan kalle misjonal kommunikasjon. Ditt liv, med din erfaring om Gud og kristendom. Det er denne kunnskap du videreformidler, til de du omgås med. Du er et redskap der du er til å få mennesker inn på Guds vei.


Hvor er jeg da på vei? Jo, jeg er på vei til himmelen og vet du hva? Du kan bli med.
____
Finner ingen flotte illustrasjoner eller bilder 
så den for bli uten noe slikt.
Håper at den ikke ble for lang, eller kjedelig.
Men sånn går det når man sitter i Kenya og tenker


Glad i dere hjemme!


Skrevet av

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)

Eldre innlegg